Virkelighetens eksistens

Hva skapte universet hvis det ikke fins en gud? Dette spørsmålet forutsetter at universet ble skapt, men dette er ikke selvsagt. Teistene presenterer Gud som en løsning på et problem uten å først finne ut om problemet eksisterer. Det er uærlig å akseptere en idé bare for å kunne argumentere for Guds eksistens. Men selv om det fantes en begynnelse til alt beviser ikke dette Guds eksistens. Det betyr bare at noe satte igang det hele for meget lenge siden. Det beviser ikke at årsaken til universets opprinnelse fortsatt eksisterer, og det beviser ikke at denne første årsak var et levende, bevisst vesen. Selv om det fantes en første årsak betyr dette kun at noe har eksistert som i seg selv ikke ble årsaket av noe. Men er en første årsak en meningsfull forklaring? Og hvordan kan gudsbegrepet fungere som en forklaring? Å si at Gud skapte universet er meningsløst som forklaring uten kunnskap om Guds natur og hvilke metoder som ble brukt. Hvordan skapte Gud virkeligheten utav ingenting?

Teister henviser ofte til ting som mennesker har produsert for å ”bevise” at noen må ha skapt alt som fins. ”Når du ser et hus vet du at det ikke har byggd seg selv!” Jada, huset har ikke byggd seg selv. Noen har byggd huset. Men dette beviser bare at det fins mennesker som bygger hus. Det beviser ikke at det fins en gud som ”bygger” univers. Men ifølge teistene beviser dette at noen har skapt universet også, for det kan ikke ha skapt seg selv. Men med denne logikken må noen også ha skapt Gud, for han kan vel ikke ha skapt seg selv? Faktum er at man ikke kan sammenligne menneskers produktivitet med det å skape virkeligheten. Når mennesker produserer ting bruker vi material som allerede eksisterer. Vi bare omformer materien, og dette betyr at vi i grunnen ikke skaper noe. Materialet vi bruker fins allerede, og materialet forsvinner ikke når vi bruker det; det bare forandrer form. Menneskelig produktivitet er derfor ikke et bevis for at alt må ha en skaper. Tvert imot; at vi verken kan skape eller ødelegge materien tyder på at materien alltid har eksistert, i en eller annen form.

Teister insisterer først på at alt må ha en årsak og at universets eksistens derfor må forklares, og kan dermed presentere sin egen ”forklaring” som skal ”bevise” Guds eksistens. Men når ateister påpeker at også Guds eksistens må forklares, da gjelder plutselig ikke kravet at alt må ha en årsak. Ble Gud skapt av en guds-gud? Eller skapte han seg selv? Neida: Gud har alltid eksistert, insisterer teistene. Gud er det eneste unntaket fra kravet at alt må ha en årsak. Men hvorfor er Gud det eneste unntaket? Fordi det passer teistenes livssyn! Men hvis Gud er virkelig må vi også forklare Guds eksistens for å forklare virkelighetens eksistens. Og hvis Gud alltid har eksistert kan vi ikke kreve at alt må ha en årsak, og da kan vi isteden påstå at universet alltid har eksistert. Det er meningsløst å påstå at Gud alltid har eksistert når vi ikke kan bevise at Gud eksisterer. Derimot vet vi med sikkerhet at universet eksisterer.

En første årsak kan ikke forklare virkelighetens eksistens fordi det ikke forklarer den første årsakens eksistens. Loven om årsak og virkning gjelder kun innenfor virkelighetens grenser, og å kreve at virkeligheten må ha en årsak er nonsens. Universets bestandsdeler påvirker hverandre ifølge loven om årsak og virkning, men dette innebærer ikke at bestandsdelenes eksistens er et resultat av en årsak. Årsaksforhold oppstår bare mellom objekt som allerede eksisterer, og derfor er det en selvmotsigelse å påstå at det må finnes en årsak till virkelighetens eksistens. Hvis en årsak eksisterer er den en del av virkeligheten, og hvis den ikke eksisterer kan den ikke årsake noe. Årsaker forutsetter derfor at virkeligheten allerede eksisterer. Virkelighetens eksistens er ubetinget, og alt krever ikke en forklaring; visse ting er selvklare.

I følge Einsteins relativitetsteori er summen av masse og energi konstant. Masse og energi kan omdannes til forskjellige former, og masse kan omdannes til energi og energi kan omdannes til masse. Men summen av masse og energi er alltid uforandret; ingenting forsvinner eller blir skapt utav ingenting. Dette betyr at universets grunnleggende bestandsdeler alltid har eksistert, i en eller annen form.

Men hvorfor fins det noe istedenfor ingenting? Dette spørsmålet er ikke mere korrekt eller berettiget enn det motsatte spørsmålet: Hvorfor bør det ikke finnes noe? Er ikke-eksistens mere naturlig eller sannsynlig enn eksistens? Er det faktum at noe eksisterer et større mysterium enn hvis ingenting hadde eksistert? Er det et mirakel at noe eksisterer? Å utgå fra at den naturlige virkelighetens eksistens er et mirakel som krever en overnaturlig forklaring er å si at det er unaturlig at den naturlige virkeligheten eksisterer; at det hadde vært mere naturlig hvis ingenting hadde eksistert. Det er å si at ingenting bør eksistere, og det faktum at noe likevel eksisterer er derfor et mysterium som må forklares. Men da kan man også si at gress bør være rødt, og det faktum at gresset er grønt er derfor et mysterium som må forklares. Men det fins ingenting som sier at gresset bør være rødt istedenfor grønt. Rødt gress er ikke mere naturlig eller sannsynlig enn grønt gress. Å si at grønt gress er noe mystiskt og unaturlig er altså en falsk problemstilling. Det samme gjelder ”problemet” med universets eksistens. Det fins ingenting som sier at universet ikke burde eksistere, eller at ikke-eksistens er mere naturlig eller sannsynlig enn eksistens.

Og selv om virkeligheten på en eller annen måte har oppstått kan ikke gudstro forklare det. Alle teistiske argumenter misslykkes, og grunnen til dette er at gudsbegrepet ikke kan forklare noe i det hele tatt. Separert fra den naturlige virkeligheten er kunnskap umulig og forklaringer uforståelige, og en overnaturlig forklaring er derfor en selvmotsigelse. Man kan ikke forklare det uforståtte med henvisning til det uforståelige. En unaturlig forklaring forklarer ingenting. Først påstår teistene at universets eksistens må forklares, og så presenterer de en ”forklaring” i form av et overnaturlig og uransakelig vesen! Teistene påstår i prinsipp at et ukjent vesen brukte ukjente metoder som på en ukjent måte førte til at universet begynte å eksistere. Og dette skal gi svar på menneskers eksistensielle funderinger og belyse virkelighetens mysterium?

Referenser:

George H. Smith: The Case Against God (kapitel 9)

David Mills: Atheist Universe (kapitel 2)

“Einstein showed that mass and energy are, in reality, the same ting, expressed by nature in two different ways…Mass may change its form; and energy may change its form. But when all factors are considered and combined, mass-energy cannot be created or destroyed: the total amount of mass-energy in the universe always remains constant. Moreover, all material objects—you, me, the earth, the stars and the smallest atoms—are literally made of mass-energy in its various forms. Since the time Einstein published his theories over 90 years ago, all careful empirical observations have completely confirmed his law of the conservation of mass-energy.” – David Mills

“It is strange that those who object to the idea of eternal matter display little difficulty in accepting the creation of something out of nothing. While the idea of an eternal universe may be initially difficult for some people to assimilate, the theist’s alternative is an exercise in fantasy.” – George H. Smith