Mirakler og åpenbarelser

Et mirakel defineres som et guddommlig ingrep i menneskets liv eller naturens hendelsesforløp. Denne definisjon innebærer at man må tro på en gud for å tro på et mirakel, og er ikke et gyldig argument for Guds eksistens. En annen definisjon er alle hendelser som er så uvanlige at de kun kan forklares med henvisning til en overnaturlig makt. Men dette forklarer ingenting. Problemet er at vi aldri kan forklare det uforklarlige med noe som er uforklarlig. Hvis vi påstår at et uransakelig vesen har skapt et mirakel med hjelp av ukjente metoder har vi ikke forklart noe. Fordi gudsbegrepet ikke kan forklare uvanlige hendelser kan vi ikke bruke uvanlige hendelser som argument for Guds eksistens. Vi kan kun forklare ting med hjelp av vårt fornuft. At vi ikke kan forklare alt på det nåværende tidspunkt betyr ikke at uvanlige hendelser aldri kan forklares rasjonellt. Vi kan forstå alt som eksisterer fordi det eksisterer. Vi kan forstå virkeligheten fordi den er virkelig. Alt som krever en forklaring kan forklares med tilstrekkelig kunnskap, og en forklaring er av naturen avhengig av fornuft og logikk. Forklaringer skaper en bro mellom det kjente og det ukjente, og forankrer det ukjente til noe vi allerede har kunnskap om. Ny informasjon må integreres med etablert kunnskap for å kvalifisere som kunnskap, og informasjon som ikke kan integreres på denne måten kan vi ikke forstå fordi vi ikke har noe å basere vår forståelse på. Å forsøke å forklare en hendelse med henvisning til det overnaturlige er verre enn en dårlig forklaring fordi man i prinsipp sier at hendelsen aldri kan forklares. Forklaringer kan ikke være overnaturlige fordi det overnaturlige er av naturen uforklarlig. Hvis vi kan forklare det overnaturlige er det ikke overnaturlig, og en overnaturlig forklaring er derfor en selvmotsigelse.

En religiøs åpenbarelse defineres som en direkte kommunikasjon mellom en gud og et menneske. Men dette innebærer at man må tro på en gud for å tro på en åpenbarelse, og åpenbarelser er derfor ikke et gyldig argument for Guds eksistens. For de fleste teister er bibelen den primære kilden til religiøse åpenbarelser; historiene i bibelen sies å være inspirerte av Gud. Gjennom utvalgte profeter har Gud valgt å kommunisere med mennesket. Men dette beviser ingenting. Religiøse skrifter kan aldri bevise Guds eksistens, og bibelen har kun en historisk verdi. Bibelen er full av myter og overtro, og er et produkt av primitive menneskers fantasier blandet med virkelige hendelser. Det har alltid eksistert psykotiske mennesker som hallusinerer, og hallusinasjoner kan aldri bevise Guds eksistens. Å påstå at en hallusinasjon er et budskap fra Gud er å tillstå at Gud bare er en fantasi. Religion oppstod i en tid av mystikk og forundring; såkallte mirakler var vanlige, og folk var villige til å tro det meste. Men moderne, siviliserte mennesker – med tillgang til moderne teknologi og vitenskaplige oppdagelser – er ikke like villige til å tro på religionenes fantastiske historier om guder, engler, himmel og helvete. Fornuftige mennesker ser sånne absurde historier som et produkt av en primitiv tidsalder.

Ref: George H. Smith: The Case Against God (kapitel 7)

"What is a miracle? Some theists define it as divine intervention in the natural course of events. This definition presupposes the existence of a god, and since it requires that one first believe in a supernatural being before one can believe in a miracle, it is useless for establishing the existence of a god." – George H. Smith