Designargumentet

Designargumentet er påstanden at en guddommelig intelligens må finnes som en forklaring til den orden og kompleksitet som eksisterer i naturen. Hvis naturen inneholder design må det finnes en allmektig og intelligent designer. Men først må teistene demonstrere at universet inneholder design og intelligent planlegging. Designargumentets grunnleggende feil er oppfattningen at et ordnet univers forutsetter bevisst design. Det er sant at en viss grad av orden eksisterer i universet, at det fins regelmessigheter i naturen, men det er feil å blande sammen orden og design. Den orden som eksisterer er et resultat av naturlovene, og er derfor en naturlig del av virkeligheten. Teistene påstår derimot at det eksisterer et uransakelig vesen som bruker ukjente metoder som på en ukjent måte skaper orden på ting, men dette er ikke en meningsfull forklaring.

Den eneste måten å demonstrere at naturen og universet er designet er å først bevise at det eksisterer en allmektig designer. Det er naturen som gir oss det grunnlaget vi behøver for å skille på designede objekt og naturlige objekt. Å påstå at naturen i sin helhet er designet er derfor å ødelegge den grunn som gjør det mulig å skille på det som er designet og det som ikke er designet. F.eks. hvis du finner en gammel sko ute i skogen vet du at den er designet fordi skor hører ikke naturlig hjemme i naturen. Skor vokser ikke på trær. Men kan du vite at trærne er designet? Bevis for intelligent design er de kjennetegn som normalt ikke fins i naturen, og derfor er det umulig å bevise at selve naturen er designet. Det er bare hvis vi går utenfor naturens grenser og etablerer en overnaturlig designer som vi kan påstå at naturens utforming er et resultat av bevisst design. Derfor må vi først vite at et overnaturlig vesen eksisterer for å kunne vite at naturen er designet. Designargumentet kan derfor ikke brukes for å bevise Guds eksistens.

Visse ting er alltfor usannsynlige, mener teistene. Det fins ting som er for komplekse og kompliserte for å være et resultat av naturlige årsaker, og derfor må det finnes en intelligent designer. Men kan teorien om intelligent design gjøre ting mere sannsynlige? Er Gud et sannsynlig vesen? Kan noe som er usannsynlig forklares av noe som er ennå mere usannsynlig? En intelligent designer må jo være ennå mere kompleks enn det som designeren har designet, og derfor er designeren ennå mere usannsynlig enn det som designargumentet forsøker å forklare. Å henvise til en intelligent designer kan derfor ikke gjøre usannsynlige ting mere sannsynlige. Tvert imot, det gjør usannsynlige ting ennå mere usannsynlige! Hvis intelligent design er det eneste som kan forklare eksistensen av kompliserte ting må noen også ha designet designeren. Hvem har designet designeren? En annen designer som er ennå mere kompleks og usannsynlig! Og hvem har designet denne designeren? En tredje designer som er ennå mere kompleks og usannsynlig...osv, ad infinitum.

Teister mener at livet ikke kan ha oppstått av seg selv. Sannsynligheten for at den rette kombinasjonen av atomer skal oppstå spontant er meget liten og livet må derfor være et resultat av intelligent design. Men det spiller ingen rolle hvor usannsynlig livet er. Hvis vi skal forklare hvordan livet oppstod hjelper det ikke å henvise til et uforklarlig vesen. Hvordan kan gudstro gjøre livet sannsynlig? Er det mere sannsynlig at et overnaturlig og uransakelig vesen har designet livet, enn at livet er et resultat av naturlige prosesser? Det som gjør det meningsfullt å snakke om sannsynligheter er naturens og logikkens lover, og utenfor naturens grenser er ingenting sannsynlig. En overnaturlig sannsynlighet er en selvmotsigelse.

At livet er komplisert betyr ikke at det er usannsynlig, for livet har utviklet seg gradvis. Teister stirrer seg blind på det ferdige produktet – dagens komplekse livsformer – og forstår ikke hvordan dette kan ha oppstått uten en designer. Men alt liv var enkelt i begynnelsen, og utviklingen av høyere livsformer er ikke usannsynlig i et langt tidsperspektiv. Naturlig seleksjon er en gradvis akkumulerende prosess som med mange små steg over en lang tidsperiode gjør komplisert liv mulig. Kompliserte livsformer er derfor ikke et mysterium. Det er et resultat av en naturlig prosess. Livet er et naturprodukt; et resultat av en lang og gradvis utvikling over miljontals år. Det usannsynlige er ikke så usannsynlig i et langt tidsperspektiv. Og det usannsynlige er ikke så usannsynlig i et universellt perspektiv. Fordi universet er ekstremt stort er det ikke usannsynlig at det på noen steder oppstår forutsettninger for liv. Og der det eksisterer forutsettninger for liv er ikke livet mindre sannsynlig enn noe annet. Det er teistenes alternativ – at livet ble designet av et overnaturlig og uransakelig vesen – som er usannsynlig.

Referenser:

George H. Smith: The Case Against God (kapitel 10)

Richard Dawkins: The God Delusion (kapitel 4)

“Creationist ‘logic’ is always the same. Some natural phenomenon is too statistically improbable, too complex, too beautiful, too aweinspiring to have come into existence by chance. Design is the only alternative to chance that the authors can imagine. Therefore a designer must have done it. And science’s answer to this faulty logic is also always the same. Design is not the only alternative to chance. Natural selection is a better alternative. Indeed, design is not a real alternative at all because it raises an even bigger problem than it solves: who designed the designer? Chance and design both fail as solutions to the problem of statistical improbability, because one of them is the problem, and the other one regresses to it. Natural selection is a real solution. It is the only workable solution that has ever been suggested. And it is not only a workable solution, it is a solution of stunning elegance and power.” – Richard Dawkins

“It is interesting to observe that if an event appears to contravene the order of nature, the theist is the first to proclaim that a natural law has been violated and that this miraculous event is evidence of a supernatural influence. Yet this same theist will appeal to the presence of order and natural law as evidence for god as well. If nature is not uniform, this proves the existence of god. If nature is uniform, this also proves the existence of god. Whichever way we turn, god gets the credit, which, of course, is remarkably convenient for the theist. In the typical style of theology, all exits are covered, contrary evidence is defined out of existence, and the theist is insulated from attack. This is a clear case of eating one’s cake and having it, too.” – George H. Smith